Matvett & valg

_MG_0830
Foto: Vebjørn Jacobsen Melum, Spring Break i Brooks Range 2016

Litt om matfilosofi.

Etter mye drøfting med min høyre og venstre hjernehalvdel, med hjertet og fornuften, har jeg (endelig) kommet frem til min (nåværende) matfilosofi (som jeg synes er utrolig logisk – men jeg er, til forskjell fra ett år siden, klar over at den kanskje bare er logisk for meg – og et knippe andre mennesker – boo jah, pappa). Det har vært, og er en filosofi som til stadighet endres. Sånn er livet, ting forandrer seg, det er det som gjør det så spennende, å leve.

Jeg har altså kommet frem til at vi spiser et plantebasert paleo-kosthold. Jeg liker egentlig ikke å identifisere meg med diettspising, og spesielt ikke mega-masse-huleboer-kjøtt-spising. Jeg er verken huleboer, eller diett-spiser. Jeg liker å tro at jeg etablerer vaner som jeg kan holde livet ut – livsstilsendringer.

La meg presisere, ved å si plantebasert paleo-kosthold så mener jeg et kosthold hvor grønnsaker, urter og krydder er en relativt stor proporsjon av tallerken min. Animalske proteiner og sunt fett, i tillegg til litt frukt, av og til, er også en del av tallerken min.

Livsstilsendring, med mat som et fundamentalt element i sekken. Det er stien jeg har startet å gå (and trust me, denne stien har mange avstikkere).

Mat er for meg, mer enn noe som bare skal oppta plass i magen. Mat er koselige stunder rundt middagsbordet, hygge og glede – med mennesker jeg er glad i. Mat er eksotiske smaksreiser til nye land, byer og steder: ras el Hanout, og plutselig er jeg på et afrikansk marked i Marokko. Taj Mahal Chiken, hello, India. Taco i Mexico, lam i Hellas, torsk i Norge. Mat er kultur og tradisjon.

Mat er sunne økosystemer, fra næringsstoffene i jorda, til næringsstoffene i planter, til næringsstoffene i dyrene som spiser plantene, til næringsstoffene i menneskene som spiser dyrene (eller plantene).

«You are what what you eat eats.»

-Micheal Pollan, In Defense of Food: An Eater’s Manifesto

Sunt (norsk) matvett handler om å spise bærekraftig mat basert på de ressursene som er tilgjengelig rundt meg, og som jeg har tilgang på (fysisk så vel som økonomisk). Mat handler om å ta gode valg. Valg som påvirker samfunnet til å skape de endringene jeg vil se.

Jeg velger å støtte økologisk matproduksjon (selv om økologisk mat ikke nødvendigvis er synonymt med et sunt økosystem…). Fordi jeg mener at dette er en bærekraftig måte å produsere mat: for jorda, plantene som vokser i jorda, innsektene som pollinerer plantene, bonden som arbeider på jordene, dyrene som spiser plantene, og til slutt meg som forbruker, som spiser dyrene (og plantene).

Det betyr at jeg av og til velger økologisk selv om det er importert.

Jeg velger å spise lokalprodusert mat. Helst i mitt nærområde, og norskprodusert er bra (akkurat nå er det Alaska-produsert, men du skjønner poenget). Kanskje er det mer CO2 utslipp i norskproduserte tomater, sammenlignet med importerte tomater, men ved å velge norsk støtter jeg norske bønder, og norsk matproduksjon. Så spiser jeg heller litt mindre tomat! Det synes jeg er vel så viktig. Altså, å spise mer av det som vokser enkelt i norsk jord, rotgrønnsaker i sesong, for eksempel.

Av og til tror jeg lokalprodusert mat er mer bærekraftig enn økologisk mat. Men det forutsetter at jeg som forbruker er villig til å legge innsatsen i å finne det ut.

Jeg velger å unngå GMO – genmodifiserte organismer (så langt det lar seg gjøre). Fordi jeg mener dette er en «downstream approach», som dreier seg mer om å (ofte midlertidig) fikse problemer, enn å forebygge dem. Hvis problemet er plante-pester og sykdommer, og GMO planter gjør plantene resistente mot sprøytemidler, slik at pester og sykdommer dør, som altså gir en høyere produksjon, mener jeg man heller bør endre hvordan planten blir produsert i utgangspunktet, enn frøene (og sprøytemidlene) man bruker. (Kanskje til og med slutte med sprøytemidler, og heller la planten få bygge opp sitt eget biologiske forsvar mot pester og sykdommer – noe som betyr en sunnere plante for oss å spise, på grunn av høyere innhold næringsstoffer og antioksidanter).

Jeg velger å spise kjøtt [fisk & fugl = animalske proteiner]. Ja, sauer slipper ut en god slant med metangass i atmosfæren (klimagass), men i norsk natur sørger de for å holde vegetasjonen i sjakk, og det er i mine øyne en viktig funksjon. Jeg mener også at å spise bærekraftig for en hel verden, og spise bærekraftig i mitt lokale økosystem er to ganske forskjellige ting. Selv om jeg helt klart er påvirket av klimaendringer jeg også. (Jeg prøver så godt det lar seg gjøre å spise vilt, og kjøpe kjøtt av høy kvalitet, fra bærekraftig produksjon og bestander.)

Jeg velger å være en omnivore [en som spiser både planter og dyr]. Selv om det betyr at – ja, jeg spiser dyr. Dyr som en gang har vært levende, og som dør for at jeg skal ha animalske proteiner på tallerken min. Noe jeg verdsetter mye, ved å velge dyr som har hatt et godt liv.

Jeg velger å spise masse grønnsaker. Selv om jeg ikke alltid synes aspargesbønner og brokkoli frister. Fordi grønnsaker er en, for meg, fundamental del av en balansert tallerken, og en bærekraftig livsstil – som støtter gode, sunne vaner – og dermed en frisk og funksjonell kropp. Sinn og mikrober inkludert!

For å få mest mulig grønnsaker på tallerken min kjøper jeg frosne grønnsaker, som er et vel så næringsrikt alternativ til ferske grønnsaker. Jeg velger å ikke kjøpe frukt, og heller bruke pengene mine på mer grønnsaker. Jeg velger ofte å ikke kjøpe økologiske grønnsaker (selv om det er det jeg vil – vi prøvde i starten, og det kostet oss dobbelt så mye), til fordel for å kunne spise mer variert.

Jeg velger å bruke pengene mine på god mat. Jeg setter kvalitet over kvantitet, og tror at slik det industrielle matsystemet er designet, så er usunn mat laget for å trigge overspising, slik at man bruker totalt en god slant uansett (det er jo slik matindustrien tjener penger!). Jeg tror dessuten at det at kvalitetsmat koster mer, gjør at man automatisk spiser mindre, noe som ikke er feil i dagens samfunn.

Jeg velger å ha matro.

Jeg velger å spise i godt selskap, sittende rundt et bord.

Jeg velger å prioritere tiden min på å lage sunn og næringsrik mat.

Jeg velger å kose meg med mat jeg får servert i middagsselskap.

 Mat handler ikke om å gjøre noe tilsynelatende enkelt, å spise, til noe super avansert som bare ernæringsfysiologer kan forstå. Ved å spise mat som gjør meg [& økosystemet rundt meg] friskere, og unngå mat som gjør meg [& økosystemet rundt meg] mindre frisk, ordner kroppen resten selv – og økosystemet det samme! (Det er ganske fantastisk, egentlig!)

Slik formes min matfilosofi. Den er ikke ferdig pakket enda. Ved hver avstikker oppdager jeg nye elementer jeg vil ha med i sekken. Videre på stien. Og av og til kaster jeg noen gamle ut. Sånn som bacon-spising – den er det slutt på. Eller melkeprodukt-spising. Den er det også slutt på.

Matfilosofien min endrer seg til stadighet, etter hvert som jeg får nye innfallsvinkler og kunnskap, den er dynamisk. Og det synes jeg er viktig.

Jeg velger å spise som jeg gjør.

(Og jeg anser meg selv som fantastisk heldig som har muligheten til å velge, selv om det er en mulighet jeg i stor grad skaper selv!)

For det er et valg. Akkurat som alle andre valg i livet.

2 kommentarer om “Matvett & valg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s